Hjemmekontor

med Aida

Da hun var med i Tryllefløyten som 12-åring forelsket Martina Starr-Lassen seg i opera, og fra og med da visste hun godt hva hun ville bli. Ni år senere er hun midt i en internasjonal bachelorgrad i musikk, og sto på scenen under Bergen Nasjonale Operas storslåtte Aida.

- Det har vært mye å sette seg inn i, men det har bare vært gøy. Melodiene er så fantastiske at man nesten bare må lære seg dem. Noen ganger får jeg dem på hjernen, uten at det egentlig er noe en skal klage over. I tillegg er det fantastisk å kunne arbeide med de virkelig profesjonelle. Det er interessant å bli kjent med mennesket bak artisten. Mange sangere er veldig åpne, sosiale mennesker, sier Martina.

Martina studerer musikk ved Royal Conservatoire of Scotland, og begynte der høsten 2013. Der befinner hun seg mye takket være sanglæreren hennes, Simon Kirkbride. Kirkbride er også grunnen til at Martina er en del av BNOs Unge Stemmer-prosjekt, et talentprogram som følger seks ungdommer på vei mot en profesjonell karriere innenfor opera. Unge Stemmer er er et unikt program for studenter i utlandet, der man følges opp gjennom tett kontakt og veiledning med Kirkbride, både på profesjonelt og personlig plan.

- Simon har vært en utrolig stor støtte. Det å ha både operasjef Mary Miller og Simon som personlig interessert i studiene dine er fantastisk. Simon anbefalte meg å dra til Skottland, da en av hans tidligere elever, Anne Sophie, allerede gikk der. Jeg dro dit på et sommerkurs for sang, og selv om det bare var en uke, lærte jeg utrolig mye. Stemningen på skolen var fantastisk, og jeg skjønte raskt at dette var drømmeskolen min. Senere samme år dro jeg på audition, og kom inn, forteller Martina.

Martina har i høst bodd hjemme i Bergen og gjort skolearbeid derfra. Grunnen til det er at Martina er halvt amerikansk, og har den siste tiden vært opptatt med å bytte statsborgerskap fra USA til Norge. Martina har ventet på gyldig pass før hun kunne gjenforenes med sine klassekamerater i Skottland der hun aller helst vil være.

- Å studere fra Norge har vært veldig tøft. Det handler om å holde motet oppe uten medelever som jobber like hardt. Jeg har hatt sangtimer med Simon når han har hatt tid, og det har hjulpet veldig mye. Samtidig er det ikke like lett å henge med på studier når en ikke er tilstede. Jeg føler at jeg viser min entusiasme rundt musikken når jeg tar slike valg for å få dette til. Musikken er det viktigste i livet mitt, så da må jeg gjøre slike valg. I tillegg får jeg vært med i koret på Aida. Det var kjempegøy, sier Martina.

Etter å ha vært en periode i Bergen, har Martina fått kjent på forskjellene mellom Glasgow og Bergen som kulturbyer. I følge Martina er de største forskjellene forankret i størrelse, kvalitet og mangfold.

- Det er alltid konserter eller forestillinger som foregår på skolen, og det er av folk på vår egen alder. Standarden er så høy at man automatisk blir inspirert. Det samme gjelder for byen. Det er alltid noe spennende som skjer kulturmessig. Glasgow har et rykte som en røff og tøff by, og det er for så vidt sant med tanke på utelivet, men de bryr seg generelt mye om kunst og klassisk musikk. Det er ikke bare fokus på tradisjonell folkemusikk, som man gjerne skulle tro. I tillegg er skolen blitt et slags sentrum i byen, en skole som er åpen for publikum, og som har flere offentlige forestillinger i året. De setter blant annet opp tre operaer i året med operaskolen, sier Martina.

I likhet med Glasgow har Bergen også fått på plass et lavterskeltilbud for operaentusiaster og operasangere. BNOs OperaPub har vært en slående suksess, der Martina første onsdag i november fikk opptre som en av sine favorittkarakterer, Despina fra Così fan tutte.

- Det var kjempegøy å synge på OperaPuben. Det var en utrolig fin atmosfære. Alle vennene mine er jo i dette miljøet, så det var flere venner i publikum. Siden jeg ikke har fått opptre på skolen de siste seks månedene, var det en skikkelig selvtillits-boost å få lov til å faktisk vise at jeg kan noe, forteller Martina.

Selv om OperaPub og Aida den siste tiden har holdt Martina opptatt, gleder hun seg over å være tilbake til Skottland. Det er på skolen hun omtaler som sitt «andre hjem» hun egentlig ønsker å være. Dagene til Martina består av øving, forelesninger og enda mer øving. Det er helt vanlig å være på skolen hele dagen, ofte ut på kvelden. Når hun endelig kommer hjem, er det ingen overraskelse hvilken middag hun går for.

- I fjor ble jeg fort kjent som suppedamen i kollektivet. Jeg lager alltid mange supper, og fryseren er alltid full av forskjellige supper. Du kan på mange måter si at jeg har et variert kosthold, i form av forskjellige suppevarianter, sier Martina smilende.

Blir du noen gang lei av å øve?

- Aldri!

Det er veldig spennende for BNO å følge de internasjonale studentene fra Unge Stemmer- prosjektet. Vi ønsker Martina masse lykke til. Så gjenstår det å se om suppe blir byttet ut til fordel for haggis.

 

Martina ble intervuet av Magnus Wigestrand Sitter

 

Av Bergen Nasjonale Opera

Kommentarer

kommentarer levert via Disqus

Tilbake til toppen