Mimi went Glamping

Opera, øl og kjærlighet under historiens første Mimí Goes Glamping.

Det er midnatt. Vi sitter i campingstoler dekket i saueskinn ved siden av noen retro telt, svøpt i lyslenker. Det smått skjeve bordet, pyntet fint med hekleduk, gjør at det klirrer i flaskene med Prosecco. Vi sitter under måneskinnet og ler for oss selv av vår suksess med Mimí Goes Glamping, Bergen Nasjonale Operas tredagers ekstravagante operafestival med mat, natur og festligheter formet etter Wilderness/Latitude/Coachella i samarbeid med Åmot Gård på Bygstad. Det kan hende vi glamper på en noe keitete, norsk måte, men i det minste lytter vi ikke til Puccini så sent på kvelden. Nei, kommunikasjonsavdelingen sveiver ambisiøst i gang en batteridrevet vinyl platespiller. Englebert Humperdinck som er såvidt hørbar gjennom knitringen og hvesingen, jamrer 'Please release me, please let me go...' I det fjerne en ugle som tuter i sympati og vi kan svakt høre smattingen til geitene ute på beitemarken.

Vi har hatt noen eksepsjonelle opptredener under festivalen. Bjarte Eike og Barokksolistene presenterte en fusjon av opera, dans og venezisk teater som fikk publikum til å le og gråte av lykke. Duggfriske talenter fra Unge Stemmer og Edvar Grieg Kor sjarmerte oss i senk. En magisk mesterklasse holdt av den Wagnerske sopranen Rachel Nicholls som uanstrengt tok seg selv ti år tilbake i tid og sang Vivaldi, og hennes mann Andrew Slater som begeistret og inspirerte det lokale kormiljøet. Vi bakte overdådige makroner i konditor Håvard Flatlands bakekurs og fortærte forstyrrende mengder scones med sjokolade- og chilimarmelade. I den påfølgende konsertenTea Songs sang bassbarytonen Gustav Hasfjord toneangivende om 'praktfull suppe' og andre kulinariske skjønnheter. Operagallaen var nydelig og ble avsluttet med en gripende Strauss. Eli Kristin Hansveens show, Eli sings Ella... and more,  var en konsert til jubel og trampeklapp. Den fantastiske Bakkejekta seilte på fjorden i dansende solskinn med unge stemmer og gamle historier. Rachel Nicholls trollbandt publikum, som sanger så vel som taler. Vår egen program sjef Nicolai Riise fortalte historier om skandaløse divaer som ga syn for sagn. De friske og raske sprang opp fjellet. Andre dro på kajakktur. De unge sangerne var overalt; mesterklassene, i konsertene og som underholdere under middagen (og for en middag...!). Vi avsluttet med urpremiere på Rachel og Andrews hylende morsomme show The Diva, som letter på sløret for alt fra Nessun Dorma til Liebestod. Etter dette vil man ikke gjenoppleve originalene før det har gått litt tid.

Gjestene dro hjem. Vi pakket ned de fargerike dekorasjonene og brettet sammen teltene. Rachel dro avgårde til Tokyo for å synge Isolde. Åmot Gårds eminente Steinar og Yngve skjenket oss de siste koppene med varm te. Vi ses neste år, lovet vi... og kjørte triste hjem.

 

Mary Miller

Kommentarer

kommentarer levert via Disqus

Tilbake til toppen