Hopp til innhold

Carmen - sensuell og rå

Umoralsk! Nedrig! Umusikalsk! Avisene flommet over av uhumske karakteristikker dagen etter urpremieren på Carmen i Paris i 1875.

Så nær som alle kritikerne strødde rikelig om seg med negative vendinger helt i stil med publikums reaksjoner fra kvelden før. Forestillingen hadde vart i fire og en halv time, og for hver akt som gikk ble folk i salen kjøligere og kjøligere. Ved siste teppefall var applausen laber: «Kan man klappe entusiastisk etter nettopp å ha sett et mord for åpen scene?»

Den nye operaen satte en støkk i det blaserte publikummet. På scenens skrånende plankegulv hadde fornemme fruer og pent antrukne herrer sett en frivol kvinne med stor seksuell appetitt dreie en deserterende soldat og en brunstig tyrefekter rundt lillefingeren. Alt virket så ekte og realistisk i all sin, for dem, frastøtende råskap. Den nye og situasjonsmalende musikken strømmet ut av orkestergraven og forsterket inntrykkene hos publikum, rad for rad innover i salen. Skulle de la seg rive med, eller var det bedre å holde masken og uttrykke likegyldighet? Finalen, der soldaten kjører kniven i kvinnen mens tyrefekteren mottar hyllest for å ha nedlagt oksen, vippet det hele over i allmenn forferdelse og vantro.

Carmen var fra første stund en kontroversiell opera – også lenge før premieren. Da Georges Bizet fikk bestillingen om å komponere et nytt verk for Paris’ familievennlige operahus, Opéra Comique, var allerede diskusjonen i gang om hvordan man skulle nedtone de løsslupne sidene ved romanen operaen skulle hente handlingen fra. Operahusets to direktører som representerte hver sin side av den moralske eggen, var sterkt uenige. Den mest konservative tok sin hatt og gikk da konflikten ble utålelig, og etterlot den liberale Camille du Locle – direktøren som hadde god tro på den talentfulle, noen og tredveårige Bizet – det hele og fulle ansvaret for den videre prosessen med Carmen. Pressen fulgte nøye med og rapporterte flittig: Bizet hadde komponert over 1 200 sider med musikk. Prøvene gikk for fullt, det vil si, diskusjonen gikk høylytt om hva som skulle prøves. Orkestermusikerne klaget over uspillelig musikk, korsangerne protesterte mot regien som inkluderte røyking av sigaretter, slåssing og andre heslige oppgaver. Tittelrolleinnehaveren hadde brukt flere måneder på å bli enig med du Locle om en kontrakt. Det stod ikke om honoraret, men den temperamentsfulle sangerinnen krevde frie tøyler i å utforme rollen. Men et sted måtte grensen gå, mente selv den liberale direktøren. Prøvene stoppet opp, ble gjenopptatt, alt mens Bizet gjorde endringer eller presset igjennom kontroverser i det sceniske og musikalske, og slik vekslet det gjennom et uvanlig langt prøveforløp på seks måneder.

I dag ligger Carmen som en god nummer to på listen over tidenes mest spilte operaer. Populariteten er enorm, og spesielt to arier er velkjente: Carmens Habanera med sin forførende melodi over en eggende rytme og Toreadorariens kraftfulle og erobrende vendinger. Musikken går aldri av moten, og handlingen er stadig like fengslende: Historien forteller om Don José, den naive soldaten som blir forført av den fyrrige sigøynersken Carmen. José overser sin barndoms kjærlighet, Micaela, og deserterer fra sine militære plikter for å være sammen med Carmen. Men Carmen forlater ham til fordel for tyrefekteren Escamillo, og blind av sjalusi dreper José henne utenfor tyrefekterarenaen.

I vår oppsetning skjærer vi dramaet ned til én akt, til det helt essensielle. Kulisser og annen staffasje er lagt vekk og vi konsentrerer oss om det heftige dramaet. Vi kommer tett på de fire hovedrollene, deres følelser og frustrasjoner, erobringer og skuffelser. Lidenskapen er ikke til å ta feil av, og at operaen fremføres på det franske originalspråket, understreker den sensuelle gjennomgangstonen. Carmens to venninner, Frasquita og Mercedes, fører oss gjennom historien på norsk innimellom høydepunktene, og et sjarmerende barnekor står i uskyldig relieff mot de voksnes fatale irrganger. Bizets udødelige musikk bringes nok en gang til liv, denne gangen av seks sangere, barnestemmer og en pianist som binder det hele sammen.

Velkommen til en aften tett på!

Av Nicolai Riise, programsjef

CARMEN PÅ TURNÉ - SPILLEDATOER

13.10.18: BERGEN / TERMINUS HALL
14.10.18: OS / OSEANA
16.10.18: FØRDE / FØRDEHUSET
18.10.18: HUSNES / KULTURHUSET HUSNES
19.10.18: SOLA / SOLA KULTURHUS

Billetter og mer info

På bildet: Célestine Galli-Marié - den aller første Carmen

"Toreador song" fra Carmen, fremført av Dmitri Hvorostovsky

"Habanera" fra Carmen, fremført av Anna Caterina Antonacci

Siste nyheter

Ingvild Schultze Florey

Gratulerer til våre Unge Stemmer

En velfortjent ferie venter sangerne på talentprogrammet Unge Stemmer, som akkurat har avsluttet et semester med strålende resultater!

Sesongprogrammet 2018/19

Sesongprogrammet for 2018/19 er lansert

Velkommen til en ny sesong med stor opera og vakre stemmer! Her er noe for alle tilstander, i et program som spenner fra det romantiske og lengtende til det optimistiske og morsomme.

Den flyvende hollender

Norsk sensasjon i Dresden!

Vår stigende operastjerne, Elisabeth Teige, debuterer på operaen i Dresden i dag, 4. mai, hvor hun skal synge den krevende rollen Leonore i Beethovens mektige opera Fidelio. Da hun nylig besøkte Bergen Nasjonale Opera i rollen som Senta i Den flyvende hollender, tok hun publikum og presse med storm.

Berlioz Grande Messe Des Morts

Et kors eller 3000 franc

Berlioz’ store rekviem, Grande messe des morts, sprenger alle grenser for kirkemusikk. Verket ble bestilt av den franske staten, og i møte med byråkratiet ble komponisten godt kjent med hvor langt han kunne strekke sin egen gode vilje og tålmodighet. Her kan du lese den hoderystende historien.

Den flyvende hollender

Glimrende kritikk i Opera Now

Den flyvende hollender får skryt på alle plan. Ifølge det internasjonale operamagasinet har koret aldri sunget bedre. Solistene omtales som sensasjonelle, slående, lekne og fargerike og scenografien som var den klippet ut av et maleri.

Operaen i Bjørvika

Hurra for Den Norske Opera & Ballett!

I disse dager feirer operaen i Oslo sine første 10 år med brask og bram. Med sin dristige arkitektur vekker det flotte bygget fremdeles internasjonal oppsikt, og her hjemme er operahuset blitt et nasjonalt ikon. Kunstartene opera og ballett er i oppsving, og effekten på resten av landet er stor.